Har ikke vi alle en (hemmelig) drøm? Min drøm var å jobbe i Afrika for en liten stund, uten at jeg har vært der før, og uten at jeg visste helt hva som jeg skal forvente der. Det gikk bare en fascinasjon ut fra denne kontinent.
I de siste årene var det umulig å finne en humanitært organisasjon som sender tannleger til Afrika. Alle organisasjoner som sender folk til trede verdens land trenger leger, sykepleier, jordmødre, lærer eller agronomer; men ingen tannleger.

Og da leste jeg i august 2000 i ”Tidende” artikkelen fra Jan Thomassen som hadde installert en tannlegeunit ved et misjonssykehus i Haydom/Tansania og prøvde nå å finne tannleger som kunne tenke seg å jobbe der.

(Finnes ingen fast tannlege)

Så ble det telefonsamtaler, organisering, søknad om permisjon uten lønn- både for meg og for samboeren min som, er lege. Men: Hvor lenge skal vi være i Tansania? Bare tre til fire uker? Vi syntes at det er for lite tid for å bli kjent med en ny omgivelse og kultur. Seks til åtte uker hørtes bedre ut. Fylkestannlegen var så snill å si ja til permisjonssøknaden og Dental-Sør var så snill å tilby å ta over kostnaden for flybilletten min. (Takk for det!) Da var det klart. Flybillettene ble bestillt, en rekke telefonsamtaler ble gjord med Odd Aas-Lyngby som hadde jobbet i Haydom i februar 2001 og med Dr. Olsen som er sjeflege ved Haydom sykehuset for å få en del praktiske opplysninger om tannklinikken i Haydom og reisen i det hele tatt. Plutselig begynte tiden å rase, vi måtte komme i gang med vaksinasjoner osv. Og så kom 30. August 2001. Flyet gikk via Amsterdam, nydelig oppholdsvær så at det var mulig å kikker ut vinduet hele tid. Vi så München- hjemmeplassen min….og kom etter en nesten 17 timers reise rund kl. 21.00 til Arusha Kilimanjaro-Airport i Tanzania, ca. 1,5 timer flytid sørlig fra ekvatoren. Det var allerede mørkt men varmt. Bagasjen var kommet fram, vi hadde ingen problemer med 3 månedsvisum, og fordi vi var de siste som kom ut fra flyplassbygningen fikk vi et bra tilbud for skjyss til byen. (10 US$ i sted for 50 US$ ) Vi kom sikkert til hotellet som Dr. Olsen hadde anbefalt. Trett fra reisen monterte vi våre moskitonetter over sengene og legte oss ned. Jeg er i Afrika……
(Egentlig dumt å si ”i Afrika”. Vi sier jo ikke heller : jeg er i Europa, når vi er i Italia eller Tyskland! Jeg er i Tansania!!)
Vi hadde noen dager i Arusha, en forholdsvis stor by med mange tourister og safarikontorer. I enkelte gata var det ikke mulig å gå mer enn 10 meter uten at du ble spurt om du vil på safari. Men vi prøvde å unngå disse deler av byen og begynte snart å føle oss hjemme.

Etter fire dager ringte Kari Olsen som var nettopp kommet med mannen hennes fra sommerferie i Norge og vi avtalte å handle i lag med henne frukt, grønnsaker og alle andre ting som vi kunne tenke oss å ha med til Haydom. (smør, syltetøy, vaskemiddel, toilettpapir etc…..)

Og da kom dagen da vi skulle reise med Mamma Kari (som hun bli kalt i Haydom), Dr. Olsen og Raimond (bilfører fra Haydom) i en Landcruiser i ca. åtte timer til Haydom. Først gikk det over en stor asfaltvei, men plutselig kjørte Raimond til høyre og følgte en slags vei midt gjennom ingenting. Vi så aper, en ”secretarybird”, og et fantastisk landskap. Kjørte forbi et Maasaimarked , gjennom en elv og etterpå opp –med hjelp av fire-hjuls-trekk- en fjellvei (?) til høysletten hvor Haydom ligger . (ca. 1800 meter høy). I Mbulu –distriktshovedby- spiste vi middag og etter rund 2,5 timer timer til gjennom regn og på en såpeglatt vei (Regn, etter vi har hatt en sommer i Nordmøre med ca. fire soldager, ellers bare regn…..) kom vi endelig til Haydom. Hjertelig velkommen til Mama Kari som var i 2 måneder i Norge (Dr. Olsen ble i Mbulu i 2 dager). Paolo (sjefadministrator) viste oss vårt hjem for de neste sju ukene. En fin 2-roms-leilighet som var helt ok. Han viste meg også med en gang tannklinikken, en ny bygning med en unit som fungerer og en steingammel unit som ikke fungerer. En kort overfladisk inspeksjon skulle være nok for i dag. Vi hadde tre timer tid til å hvile oss litt, før vi skulle til kveldsmat til Mama Kari.

Første kontakt med våre nye husdyr: Edderkopper, som var litt større enn de som vi var vant til, men ufarlig. Etter noen dager helt normalt….
På neste dagen ble vi vist rund hele sykehuset. Veldig intense lukter (som vi forresten ikke lenger ble var etter sju uker!), masse pasienter overalt, i tillegg slektninger som pleier pasientene og lage mat på et spesielt kjøkken som er delt opp til de etniske grupper som finnes på Haydom. Det er Datooga-stamme, Iraq-stamme, noen ganger Maasai eller folk fra andre regioner i Tansania ( Haydom er et stort sykehus som er godt kjent i landet). Overalt sitter mennesker og venter på en undersøkelse, operasjon eller noe annet. I operasjonsstua er fluefangeren et veldig viktig instrument, men det postoperative infeksjonsrisikoen er ikke høyre enn i Europa. På intensivavdelingen traff vi en dame med en levende høne under armen….

Jeg hilste på Joyce Huchet som skulle være assistenten min i Haydom. Hun er utdannet sykepleier og jordmor og har aldri jobbet sammen med en tannlege eller har selv vært under behandling hos en tannlege. Hun var etter noen få dager en kjempe god assistent på tannlegekontoret!! Vi gikk gjennom instrumentene og jeg fant forholdsvis snart ut at improvisasjon skal bli veldig viktig for meg i de neste ukene. Jeg hadde med en stor bag med fyllingsmaterialer, en herdelampe som jeg fikk låne fra klinikken min, og en del instrumenter og diamanter. Jeg hadde egentlig forventet litt mer utstyr der men….

Ekstraksjonstenger var delvis full av rost og fungerte ikke skikkelig bra, men jeg fikk ut likecel alle tenner som jeg ville ekstrahere. Men det var sikkert en lettelse hvis Haydom-tannklinikken kunne få en del gode instrumenter. (Jeg skal snart sende en liste til Dental-Sør) Det fantes også masse ting som kanskje kom fra enkelte tannleger i Europa, som tenkte seg: Oh, det har jeg ikke behov for, hva er det egentlig, jo da skulle vi kanskje sende det til Haydom ……..
Dagen etterpå begynte vi å sterilisere alle instrumenter ( Joyce, Mariamu, som skulle ha ansvar for det i framtiden og jeg ). På ettermiddagen kom de første to pasientene, men jeg gjennomførte bare en undersøkelse og ba dem å komme igjen på neste dagen, en lørdag. Det er 6-dagers-uke i Haydom.

På søndag på gudstjenesten ble vi presentert og nå visste hele menigheten at det er en tannlege på plass igjen.
I den første uken kom hovedsakelig kvinner som pasienter. Var mannfolk redd? Jeg skal vel aldri få det ut….
Hovedproblematikken jeg ble konfrontert med var stor kariesangrep i overkjeve-visdomstenner (pga. anatomi vanskelig å reinholde) ofte underkjeve sekserer , en stor andel periodontitt (nesten alle pasienter hadde veldig mye tannstein subgingivalt, også med bra munnhygiene supragingvalt) og en del karies pga. av fluorose. Hovedterapi ble ekstaksjonen. Ved begynnelsen hadde jeg fylt noen få molarer som hadde et caries profunda angrep uten pulpaperforasjon. Men jeg fikk det snart med at det er bedre for pasientene å fjerne tenner som har en litt usikkert prognose. Mange pasientene hadde ikke muligheten å komme igjen til meg for en muligens nødvendig rotfylling eller ekstaksjon fordi de hadde en lang vei til sykehuset og i tillegg kom et finansielt problem. De fleste ville betale en gang og bli ferdig med problemet da. Jeg måtte dessverre også trekke en del tenner som ble fylt med en stor fylling fra kollegene som var i Haydom før, og som hadde fått en pulpitt. Det var ikke sjelden at pasientene gikk med tannverk i mange måneder eller delvis år! Det var rett og slett en mer radikalt behandlingsmåte, bestandig med tanken i bakhodet at det ikke er sikkert når den neste tannlegen skal komme til Haydom.

”Hullet kommer fra en insekt som sitter i tannen og ødelegge den. Det er ikke mulig å fjerne innsekten fra tannen. Det er nødvendig å fjerne hele tannen.” Det hjalp ikke å forklare at jeg har spesialinstrumenter til å drepe innsekten og fylle tannen opp med noe, slik at han blir som en ny tann. Jeg måtte trekke tannen.

En kvinnelig pasient kom med tannsmerter som hun hadde hatt nå i 5 år. Røntgenbildet viste en rotrest 17 men klinisk så det mer ut som en blomkålartig vekst som minnet meg med en gang på bildene i oralkirurgiboken min. Vi fant ut at pasienten hadde hjulpet seg slev mot smertene med et het stykke jern som hun hadde trykket på gingiva. Det var altså en 5 år gammel abscess med et brannsår i tillegg. Noe som jeg ikke hadde sett så ofte før…

En ung kvinne hadde en osteomyelit i underkjeven utgående fra 44, 45, 46. Etter at jeg hadde trukket tennene var det en lang vei til absessen på utsiden av mandibula ble reint og grodde.

Etter tre uker på Haydom begynte det at det kom mer og mer pasienter med lengre reiseveier til meg. En fire-timers sykkeltur en vei eller en tur med bussen som gjorde det nødvendig til å overnatte i Haydom for å ta bussen hjem igjen på neste dagen.

Pasientene kom som de kom. Jeg prøvde å behandle alle pasienter som satt på vente rommet på samme dagen. Noen ganger var det ikke mulig, fordi Joyce (assistenten min) måtte gå hjem i god tid til hennes to nydelige gutter. Men uten Joyce var det litt vanskelig med kommunikasjonen mellom pasientene og meg . Vi hadde lært oss litt Kisuaheli før reisen vår men ikke alle pasienter snakket Kisuaheli. Enkelte snakket bare stammespråket og da ble jeg helt hjelpeløs uten Joyce. Vanligvis sluttet arbeidsdagen min rundt kl. 16.00. Men vi hadde også enkelte dager – i hvert fall mot slutten av oppholdet mitt- hvor vi jobbet til kl.18.00 eller enda lengre.

Det var veldig vanskelig på siste dagen å si: Ikke flere pasienter enn de som sitter på vente rommet nå. Vi jobbet 12 timer uten pause.

På to dager fikk vi muligheten å bli med på to ute klinikker. En gang per måned kommer en lege fra hovedsykehuset dit og undersøker pasientene. Denne gangen ble det meldt at også en tannlege skulle bli med. Jeg hadde med alle mine tenger og kuretter og hadde ved den første ute klinikken 26 pasienter. Tannlegekontoret bestå av en vanlig trestol og et bord. Ingen elektrisitet. Med et åpent vindu og sollys gikk det bra . Følte med litt som i middelalderen på torget….
Det ble en del ekstraksjoner og periobehandlinger.
Ved andre klinikken ble det hovedsakelig skolebarn som gjerne ville se en tannlege. Jeg har undersøkt alle, de fleste var kariesfri og hadde ingenting, men enkelte mistet en tann hos meg.

Tiden i Haydom var absolutt fantastisk for oss. Vi fikk kjempe god kontakt til en del kolleger fra Boris (samboeren min som jobbet på medisinsk avdeling), til Joyce og Mariamu ( de to jeg jobbet sammen med) og ble invitert hjemme hos disse. Vi fikk gode nye venner der. Og det er virkelig den eneste måte til å bli kjent med et fremmet land og en fremmed kultur.
Vi hadde en stor avskjedfest hjemme hos oss med ca. 30 personer. Det var noe som jeg aldri kommer til å glemme. Folk fra Haydom, Uganda, Norge, USA og Tyskland. Men det var bare mulig med støtte fra Emastella vår hushjelp. Hun har laget utrolig godt mat til oss hele tid, handlet matvarer, vasket huset og våre klær. Deilig å komme hjem og alt er gjort. Jeg savner henne og hennes kokekunsten veldig mye.

Det var vanskelig å reise fra Haydom etter sju uker. Mye gråting og avskjedgaver. Fra Joyce og Mariamu fikk jeg en ”Kanga”, tradisjonell afrikansk klær.
Ved siste morgenandakt fikk vi fra Dr. Olsen et bord i form av Tansania med en nagle som viser Haydom. Jackson hjalp med tolking til Kisuaheli og Iraqspråket.

Etter hard arbeid ved Haydom-sykehuset hadde vi noen dager til en safari og til slutt lå vi bare på stranden ved indiske havet. Vi måtte tvinge oss å ta bussen tilbake til Arusha.

Overalt i Tansania hvor vi var traff vi fantastiske mennesker som var veldig åpent og snille. Det var utrolig rart å komme til Amsterdam flyplassen og å se bare folk som haster og handler. Galt!?
Siden vi kom tilbake til Norge finnes ikke en eneste dag da jeg ikke tenke på oppholdet vårt i Haydom.

Jeg hjelper gjerne med noen spørsmål om jobben der i Haydom, om reisetips (vi fant ut en del ting selv som var bedre og rimeligere, som de som ble anbefalt til oss) etc.

Bare kontakt meg
E-post: ute.hildebrand@c2i.net

Telefon: 71532180 (privat)

Telefon: 71678311 (på jobb)