Minicart 0
  • Du har ingen produkter i handlekurven.

Tannlege Amundsen 2006

Les historien fra Sarah og Stein Amundsens
besøk november 2006

Hilde, Stein og Sarah Amundsen
Haydom Lutheran Hospital
Private Bag
P.O. Mbulu
Tanzania

Haydom, 6.november 06.
Vår familie har nå gått på skole og arbeidet ved Haydom Lutheran
Hospital i 9 uker. Sarah, 8 år, har funnet seg vel til rette på den norske
skolen på sykehusområdet. Det går i alt 7 elever på skolen, fra 1. klasse
til 4. Sarah er eneste elev på 3 trinn. Sarah trives godt, men sier hun
savner venner og skolen i Drøbak. Da er det godt å få e-post og brev
hjemmefra, og holde kontakt på den måten.
Hilde er eneste lege ved Medisinsk Avdeling, en stor avdeling ved
sykehuset. Det ligger til enhver tid mellom 40-60 pasienter på female side
og tilsvarende på male side. Dagens arbeid begynner med legemøte kl
07:30, deretter er det felles allmøte med informasjon og sang, etterfulgt
av røntgenmøte. Etter dette er det visittgang. Hilde går visitt til alle
pasientene på female side, og deretter diskuteres pasienter med Clinical
Officer på male side. For å få et inntrykk av hva hverdagen består i, kan
en liste over de vanligste diagnosene gi en pekepinn.
1. Pneumoni (lungebetennelse) 2. Malaria 3.Relapsing fever (sykdom etter
flått-bitt) 4. Giardia (diaresykdom) 5. Hjertesvikt 6. Hypertensjon (høyt
blodtrykk) 7. Epilepsi 8. Amøbiasis (diaresykdom) 9. Diabetes 10.
HIV/Aids
I tillegg oppsøkes/tilses spesielle pasienter på andre avdelinger som
trenger legetilsyn. Legearbeidet på sykehuset gjøres i hovedsak av såkalte
”clinical officers”. Disse har 3 årig utdannelse ved KCMC (Kilimanjaro
Christian Medical Centre) og de fleste mangler fullverdig videregående
skole og kan derfor ikke få fullverdig medisinsk utdannelse, men fungerer
dog som leger på Haydom, med svært varierende kvalitet på arbeidet. De
har ofte lite tiltro til laboratorieundersøkelse og stor tro på medikamenter,
noe som medfører et betydelig overforbruk av medisiner, og da spesielt
antibiotika. Hilde har også gått noe visitt på barneavdelingen. Her er
diagnoser man ikke ser ofte hjemme. For eksempel, en gutt på 7 innlagt
for forebyggende behandling mot rabies, samt suturering/sårstell etter å
ha bli bitt av en hyene. Faren døde i angrepet. Alvorlig underernæring hos
barn, hvor foreldre ikke har penger til å kjøpe ”riktig” mat, er vanlig. Det
er vanskelig å se! Dominerende diagnoser er; underernæring, malaria,
lungebetennelse, gastroenteritt (diaré tilstander), tuberkulose,
brannskader, bruddskader, osteomyelitt (betennelse i bein).
Stein er eneste tannlege på
sykehuset. Siste gangen det var
tannlege her var i mars i år, så
det er nok å henge fingrene i.
Stein er eneste tannlege i
området, og over 300 000
mennesker sokner til sykehuset.
Mye av arbeidet handler om
akuttbehandling. Pasientene
kommer ikke før de har så vondt
at de er nødt. Og da er ofte
eneste adekvate behandling ekstraksjoner eller rotfyllinger. Som tannlege
her nede opplever man en annen hverdag enn hjemme. Allerede første
uka ble Stein ”kastet” uti det, med en dobbel kjevefraktur etter at en ung
mann hadde blitt angrepet av en elefant! Behandlingen foregikk på
operasjonsstua i narkose, hvor kjeven ble reponert og kjevehalvdelene ble
”wiret” til hverandre med ståltråd. Slik må han gå i 5 uker, men han kan
være glad han overlevde. En annen gutt (11 år) brakk kjeven etter
sykkelvelt, han måtte også stabiliseres, ikke med ståltråd men stram
bandasje.
90% av tannbehandling her nede
er akuttbehandling, og
ekstraksjoner, i gjennomsnitt
trekkes 7-8 tenner daglig, og så
langt er nesten 300 tenner
fjernet. Men det bygges også opp
tenner i kompositt. Det dukker
også mistenkelige
tannkjøttforandringer opp ganske ofte her nede, og så langt er det tatt en
del biopsier. Det handler oftest om granulomer, og de kan være så store
som små blomkålkvaster. Pasientene er veldig takknemlig når disse blir
fjernet.
Stein benytter et godt oralkamera i klinikken, og tar en del kliniske bilder.
I tillegg har Stein vært med på ”outreach”, dette betyr at man pakker ned
nødvendig utstyr og besøker små landsbyer, hvor man tilbyr akutt
tannbehandling. Alle pasienter har dessverre ikke økonomiske midler til å
reise til sykehuset, så da er dette
et bra alternativ.
Vi vil takke for den fantastiske støtten vi har fått av Dental Sør, Jan Thomassen og Trond
Egil Korsmoe som har hjulpet oss med reisepenger.
De aller fleste som jobber her nede er fulltidslønnet fra Fredskorpset, Misjonssambandet
eller andre organisasjoner. Vi er stolte av å være her helt frivillig, men det hadde ikke vært
mulig uten deres hjelp.
Det å bo og leve her nede er billig, men vestlige husholdningsartikler er dyrt. Long Life Milk
koster NOK 15/liter, som ett eksempel. Det å forflytte seg koster også ”flesk”. Transport
med bil/fly er på norsk nivå. Og når man arbeider på et sykehus langt ute i ”bushen”, blir
det betydelige transportkostnader. Dessuten koster Sarahs skolegang over NOK 7.000,-
Av hverdagslige ting kan ellers nevnes at drift av husholdningen er tungvinn. Det er ikke
varmt vann i springen, men dog i dusjen. Alt vann som skal drikkes eller brukes i matlaging
må kokes og filtreres (mye fluor, kalk og metaller i vannet). Vann må varmes opp (vedfyrt)
til klesvask. Det er ingen type ferdigmat å få kjøpt, alt må lages, også brød må bakes flere
ganger per uke. Slikt tar tid, men er også en avveksling fra det lettvinte livet hjemme i
Norge.
Fysisk befinner vi oss 6 grader sør for ekvator, på 1.800 meters høyde. Rift Valley ligger
like ved, og mye av grunnen er vulkansk. Da er det ikke så rart at Mt. Kilimanjaro ligger 35
mil nordøst for oss, som jo er en vulkan og samtidig Afrikas høyeste fjell (5.896 moh).
Serengeti og Ngorongorokrateret ligger også i denne delen av Tanzania.
Dag og natt er omtrent like lang, sola står opp ca. 0645 og går ned ved 19 tida. Det blir fort
lyst og fort mørkt, fordi solgangen er slik ved ekvator. Stjernehimmelen er annerledes,
Karlsvogna er opp ned, og Stella Polaris er borte. På dagen er det brennhett, sola kaster
nesten ikke skygge, og temperaturen er ofte 35 grader. Det er utrolig tørt og støvete her, og
vi har nesten ikke sett regn siden vi kom. I løpet av november forventes det mer fuktighet,
da begynner ”den lille regntiden”. Vi har allerede hatt en liten forsmak på dette for bare
noen dager siden, det regner mye i Afrika, når det først regner.
Vi vil nok engang få takke for den støtten vi har fått. Vi vil komme tilbake med et nytt
”nyhetsbrev” når vi nærmer oss slutten av oppholdet, det vil si på vårparten 2007.
Med vennlig hilsen
Sarah, Hilde og Stein Amundsen.