Minicart 0
  • Du har ingen produkter i handlekurven.

Kristian Tregde på Haydom Dental Clinic november 2016

Reisebrev fra Haydom Dental Clinic, november 2016

For fjerde gang på fem år slår jeg ihjel høstmørket med noen uker på Haydom sykehus i Tanzania. Det er virkelig hyggelig å komme tilbake nå som jeg kjenner de fleste så godt. Jeg begynner også å få et ganske godt inntrykk av hverdagene her, både i byen og på sykehuset. Kontrastene fra første gang jeg var her til nå er store på tannlegekontoret. Jeg vil si de nå har et relativt velfungerende tannlegekontor. Yeremia Nuwass og Elihuruma Tippe styrer kontoret sammen med tre sekretærer. Pasientene kommer i tilfeldige puljer utover dagen. Til nå i år har de behandlet mer enn femten hundre pasienter. De trekker fortsatt mye tenner, og selv om jeg synes det går litt hardt for seg noen ganger, så virker pasientene fornøyde. De scaler og gjør kariesbehandling, noe hvertfall jeg har gjort veldig lite av før. Et absolutt fremskritt. Det er nok noen variasjoner kontra hva vi er vant til hjemmefra, og de har også andre utfordringer enn vi er vant til ved for eksempel konserverende behandling da fluorosen som er så utbredt her ser ut til å forstyrre kompositten og bondingens adhesive egenskaper. Dette har jeg tidligere ikke skaffet meg så mye kunnskap om, da infeksjonsbehandling måtte prioriteres. Men det innbyr til spennende miniforskning innen materialvalg!

Det gjøres strukturelle endringer i outreach-programmet, som har vært nede en stund, med det mål for øye å opparbeide en stabil rutine rundt dette. Nytt er at også disse pasientene, i motsetning til tidligere, skal betale og også få greie på i god tid når tannlegen vil være tilgjengelig.

Det bestilles kompositt og varer lokalt nå, også i motsetning til tidligere, og de har kontakt med leverandører både i Arusha og Dar. Det er likevel ikke så enkelt å få sendt ting med post, så jeg forstår det slik at de av og til må sende en kar med penger som så tar med seg det de har bestilt. Interessen for å ta vare på tennene ser generelt ut til å ha blitt mye større på Haydom, bevisstheten omkring egenhygiene blant pasientene likeså. Det har skjedd et skifte etter at tannlegekontoret kom på “lokale hender” og jeg opplever det utelukkende som positivt for fremtiden. Kunnskap om forebygging er i ferd med å bli allemannseie blant sykehusansatte og dette sprer seg.

Jeg har spurt guttene rett ut om de fortsatt er interessert i besøk fra Europa nå som de styrer klinikken så greit som de gjør. Det viser det seg at de er meget interesserte i, hovedsakelig tror jeg det er for å lære. De spør meg om masse forskjellige behandlinger og er meget interessert i å lære nye prosedyrer.

Nytt for oss denne gangen er at vi må betale for kost og losji. Dette fordi vi nå ikke lenger kommer som primær arbeidskraft, men som besøkende.

Tippe og Nuwass har etterhvert opparbeidet en høy klinisk erfaring, men gir for eksempel antibiotika hver gang de mistenker at det er en bakterie i munnen. Hvilket vil si hele tiden. Dette har jeg forsøkt å få dem til å reflektere over. Det må likevel skytes inn at på legemøtene som foregår på sykehuset hver morgen er resistensproblematikken i høyeste grad på dagsorden. Det er dermed et håp om at antibiotikabruken i Tanzania er i endring.

Det er definitivt mye å lære for en vestlig tannlege som ønsker å komme på besøk. Det at tannlegekontoret nå driftes permanent åpner også for kortere besøk enn tidligere, da behovet for arbeidskraft ikke er det prekære slik det var før. Det man ser her har man ofte aldri sett hjemme. Her kommer kjevefrakturer og abcesser med Ludwigs Angina som neste komplikasjon. Her er samarbeid med sykehus og muligheter for å diskutere dentale problematikken med drevne kirurger. Og her ligger også muligheten til å være med å påvirke hvordan to lokale gutter utvikler seg klinisk i møte med en hverdag full av kompliserte infeksjonstilstander med utspring i tenner og kjeve. Alt mens de nå plutselig oppi alt sammen ønsker seg mer kunnskap om det vi i Norge kaller estetisk behandling. Absurditeter er mange ganger underholdende, men gir behov for tilpasningsdyktighet fra oss besøkende.

Avslutningsvis noen forslag til hva besøkende tannleger kan ta med ved besøk hit. Ressursene er knappe selv om det er blitt titalls mange ganger bedre enn første gang jeg var her. De skal i utgangspunktet holde seg med forbruksmateriell selv, men hansker og munnbind er av varierende kvalitet. Hebler og tenger har de i massevis, men har man en favoritt kan det være greit å ta med. Ellers engangsmateriell som tannbørster, småtuber med tannkrem etc er fint med tanke på utdeling på outreach. Ballonger til flinke barn som har trukket tenner er sikre vinnere. Videre kan begge tannlegene nåes på email, henvend til Jan Thomassen i Dental Sør som formidler kontakt.

Karibu sana,

Kristian